POSTLENINISME II 1994
INSTALLASJON MED MUSIKK OG LEVENDE LYS
IKONER - COLLAGE
- OLJE PÅ PLATE
"Akershus Amtstidende"
Foto Grethe Q. Øystå
Vist:
Galleri Cassandra, Drøbak 1994.
Oscarborg Festning, 2000
Drøbak Kunstforening, Varmbadet, Drøbak, 2004
Kjære Publikummer - før du går inn til denne forestillingen bør du vite dette: Etter revolusjonen og den kommunistiske maktovertagelsen i Russland i 1917, ble ateismen, dvs. troen på at det ikke finnes noen gud, statens grunnholdning. De fleste kirkene ble stengt, og man brente ikoner i tusenvis. I 1939 ble den vakre Kazanskij Katedralen på Njevskij Prospekt i Leningrad gjort om til ”Museet for religionenes- og ateismens historie.”
I denne installasjonen befinner vi oss nå i år 2939. I anledning 1000 års jubileet for dette muséet, sender de sovjetiske myndigheter, via sitt kulturutvekslings program, ut gjestespill over hele verden. I årenes løp har den russisk-ortodokse kirke og den sovjetiske ateistiske staten smeltet sammen. De hellige ikonene har beholdt sine skikkelser så å si uforandret. Bare ansiktene deres ligner til forveksling på de kanoniserte sovjetledernes kontrafeier.
Men kjære Publikummer, dette er som vi alle vet, heldigvis bare fiksjon. Og disse historiens vrengebilder finner du bare i denne installasjonen. Sovjetstaten gikk i oppløsning i 1991, og i dag er den vakre Kazanskij Katedralen gitt tilbake til kirken, og byen den ligger i heter atter St. Petersburg.
Men hvor ofte blir vi ikke utsatt for historiens vrengebilder. Hva er sannheten når den som betraktes som helgen på den ene siden, nødvendigvis må være forbryter på den andre siden? Hvordan kan så noen tro at de eier sannheten?